Xu Darong 1,2, Zhang Zhongzhi 2, Jiang Hao 1, Ma Zhigang 1
(1. Beijing Guoneng Zhongdian energisparing og miljøvernteknologi Co., Ltd., Beijing 100022; 2. China University of Petroleum (Beijing), Beijing 102249)
Sammendrag: Innen avløpsvann og avfallshåndtering har PAC og PAM blitt mye brukt som vanlige flokkuleringsmidler og koaguleringshjelpemidler. Denne artikkelen introduserer brukseffekten og forskningsstatusen til pac-pam på ulike felt, beskriver kort forståelsen og synspunktene til ulike forskere på kombinasjonen av pac-pam, og analyserer omfattende brukskravene og prinsippene for pac-pam under ulike eksperimentelle forhold og feltforhold. I henhold til innholdet og analyseresultatene fra gjennomgangen peker denne artikkelen på det interne prinsippet til pac-pam anvendt under ulike arbeidsforhold, og påpeker at kombinasjonen av PAC og PAM også har mangler, og bruksmåte og dosering må bestemmes i henhold til den spesifikke situasjonen.
Nøkkelord: polyaluminiumklorid; Polyakrylamid; Vannbehandling; Flokkulering
0 Introduksjon
Innen industrien har den kombinerte bruken av polyaluminiumklorid (PAC) og polyakrylamid (PAM) for å behandle avløpsvann og lignende avfall dannet en moden teknologikjede, men dens felles virkningsmekanisme er ikke klar, og doseringsforholdet for ulike arbeidsforhold i ulike felt er også forskjellig.
Denne artikkelen analyserer omfattende et stort antall relevant litteratur i inn- og utland, oppsummerer kombinasjonsmekanismen til PAC og PAC, og lager omfattende statistikk om ulike empiriske konklusjoner i kombinasjon med den faktiske effekten av PAC og PAM i ulike bransjer, noe som har veiledende betydning for videre forskning innen relaterte felt.
1. Eksempel på forskning på innenlandsk anvendelse av pac-pam
Tverrbindingseffekten til PAC og PAM brukes i alle samfunnslag, men doseringen og støttende behandlingsmetoder er forskjellige for ulike arbeidsforhold og behandlingsmiljøer.
1.1 husholdningsavløp og kommunalt slam
Zhao Yueyang (2013) og andre testet koagulasjonseffekten av PAM som et koaguleringshjelpemiddel for PAC og PAFC ved å bruke metoden for innendørstest. Eksperimentet fant at koagulasjonseffekten av PAC etter PAM-koagulasjon var kraftig økt.
Wang Mutong (2010) og andre studerte behandlingseffekten av PAC + PA på husholdningsavløp i en by, og studerte effektiviteten av COD-fjerning og andre indikatorer gjennom ortogonale eksperimenter.
Lin yingzi (2014) et al. Studerte den forbedrede koagulasjonseffekten av PAC og PAM på alger i vannbehandlingsanlegg. Yang Hongmei (2017) et al. Studerte behandlingseffekten av kombinert bruk på kimchi-avløpsvann, og vurderte at den optimale pH-verdien var 6.
Fu peiqian (2008) et al. Studerte effekten av komposittflokkuleringsmiddel brukt på gjenbruk av vann. Ved å måle fjerningseffekten av urenheter som turbiditet, TP, COD og fosfat i vannprøver, fant man at komposittflokkuleringsmiddelet har en god fjerningseffekt på alle typer urenheter.
Cao Longtian (2012) og andre tok i bruk metoden med komposittflokkulering for å løse problemene med langsom reaksjonshastighet, lette flokkulering og vanskeligheter med å synke i vannbehandlingsprosessen i Nordøst-Kina på grunn av lav temperatur om vinteren.
Liu Hao (2015) et al. studerte behandlingseffekten av komposittflokkuleringsmiddel på den vanskelige sedimenterings- og turbiditetsreduserende suspensjonen i husholdningsavløp, og fant at tilsetning av en viss mengde PAM-flokkulat samtidig med tilsetning av PAM og PAC kan fremme den endelige behandlingseffekten.
1.2 avløpsvann fra trykking og farging og avløpsvann fra papirproduksjon
Zhang Lanhe (2015) et al. Studerte koordinasjonseffekten av kitosan (CTS) og koagulant i behandlingen av avløpsvann fra papirproduksjon, og fant at det var bedre å tilsette kitosan.
Fjerningsratene for KOD og turbiditet ble økt med 13,2 % og 5,9 %.
Xie Lin (2010) studerte effekten av kombinert behandling av PAC og PAM av avløpsvann fra papirproduksjon.
Liu Zhiqiang (2013) og andre brukte hjemmelaget PAC og PAC-komposittflokkuleringsmiddel kombinert med ultralyd for å behandle avløpsvann fra trykking og fargeing. Det ble konkludert med at når pH-verdien var mellom 11 og 13, ble PAC først tilsatt og omrørt i 2 minutter, og deretter PAC ble tilsatt og omrørt i 3 minutter, for å oppnå best behandlingseffekt.
Zhou Danni (2016) og andre studerte behandlingseffekten av PAC + PAM på husholdningsavløp, sammenlignet behandlingseffekten av biologisk akselerator og biologisk motgift, og fant at PAC + PAM var bedre enn biologisk behandlingsmetode når det gjaldt fjerning av olje, men PAC + PAM var mye bedre enn biologisk behandlingsmetode når det gjaldt vannkvalitetstoksisitet.
Wang Zhizhi (2014) et al. studerte behandlingsmetoden for å behandle avløpsvann fra mellomstadiet av papirproduksjon ved hjelp av PAC + PAM-koagulasjon som en del av metoden. Når PAC-dosen er 250 mg/l, PAM-dosen er 0,7 mg/l og pH-verdien er nesten nøytral, når COD-fjerningsgraden 68 %.
Zuo Weiyuan (2018) og andre studerte og sammenlignet den blandede flokkuleringseffekten av Fe3O4 / PAC / PAM. Testen viser at når forholdet mellom de tre er 1:2:1, er behandlingseffekten av trykking og farging av avløpsvann best.
LV sining (2010) et al. Studerte behandlingseffekten av PAC + PAM-kombinasjonen på avløpsvann i mellomfasen. Forskningen viser at den sammensatte flokkuleringseffekten er best i surt miljø (pH 5). Doseringen av PAC er 1200 mg/L, doseringen av PAM er 120 mg/L, og fjerningsgraden av torsk er mer enn 60 %.
1.3 kullkjemisk avløpsvann og raffineringsavløpsvann
Yang Lei (2013) et al. Studerte koagulasjonseffekten av PAC + PAM i avløpsrensing i kullindustrien, sammenlignet restturbiditeten under forskjellige forhold, og ga den justerte doseringen av PAM i henhold til ulik initial turbiditet.
Fang Xiaoling (2014) og andre sammenlignet koaguleringseffekten av PAC + Chi og PAC + PAM på raffineriavløpsvann. De konkluderte med at PAC + Chi hadde bedre flokkuleringseffekt og høyere COD-fjerningseffektivitet. De eksperimentelle resultatene viste at den optimale omrøringstiden var 10 minutter og den optimale pH-verdien var 7.
Deng Lei (2017) et al. Studerte flokkuleringseffekten av PAC + PAM på borevæskeavløpsvann, og COD-fjerningsgraden nådde mer enn 80 %.
Wu Jinhua (2017) et al. Studerte behandling av kullkjemisk avløpsvann ved koagulering. PAC er 2 g/l og PAM er 1 mg/l. Eksperimentet viser at den beste pH-verdien er 8.
Guo Jinling (2009) et al. Studerte vannbehandlingseffekten av komposittflokkulering og vurderte at fjerningseffekten var best når doseringen av PAC var 24 mg/L og PAM var 0,3 mg/L.
Lin Lu (2015) et al. Studerte flokkuleringseffekten av pac-pam-kombinasjonen på emulgert oljeholdig avløpsvann under forskjellige forhold, og sammenlignet effekten av et enkelt flokkuleringsmiddel. Den endelige doseringen er: PAC 30 mg/L, pam 6 mg/L, omgivelsestemperatur 40 ℃, nøytral pH-verdi og sedimentasjonstid på mer enn 30 minutter. Under de gunstigste forholdene når COD-fjerningseffektiviteten omtrent 85 %.
2 konklusjon og forslag
Kombinasjonen av polyaluminiumklorid (PAC) og polyakrylamid (PAM) har blitt mye brukt i alle samfunnslag. Den har et stort potensial innen avløpsvann og slambehandling, og dens industrielle verdi må utforskes videre.
Kombinasjonsmekanismen til PAC og PAM avhenger hovedsakelig av den utmerkede duktiliteten til PAMs makromolekylkjede, kombinert med Al3+ i PAC og –O i PAM for å danne en mer stabil nettverksstruktur. Nettverksstrukturen kan stabilt omslutte andre urenheter som faste partikler og oljedråper, slik at den har utmerket behandlingseffekt for avløpsvann med mange typer urenheter, spesielt for sameksistens av olje og vann.
Samtidig har kombinasjonen av PAC og PAM også mangler. Vanninnholdet i det dannede flokkulatet er høyt, og den stabile indre strukturen fører til høyere krav til sekundærbehandling. Derfor står den videre utviklingen av PAC kombinert med PAM fortsatt overfor vanskeligheter og utfordringer.
Publisert: 09. oktober 2021